Alvøens Papirfabrikks arkiv

Alvøens Papirfabrik A/S. Prøve på vannmerke, 100-kronerseddel. Henrik Wergeland, ca. 1947

Alvøens Papirfabrik A/S. Prøve på vannmerke, 100-kronerseddel. Henrik Wergeland, ca. 1947

Papiret har vært av avgjørende betydning for samfunnet slik vi kjenner det i dag. På papir ble lover skrevet og befalinger gitt. Med papir ble verdier omsatt. På papir har kollektiv kunnskap, kultur og viten blitt overlevert fra en generasjon til den neste.

På Alvøen var det kontinuerlig produksjon av papir i ulike kvaliteter fra grunnleggelsen i 1797, til den selvstendige virksomheten ble avviklet i 1981. Papirproduksjonen var i den tidlige fasen basert på kluter av bomullsfiller. I denne perioden produserte fabrikken både dokument, skrivepapir og grovere papir, men spesialiserte seg etter hvert på finere kvaliteter. Fabrikkens leveranser av papir til Norges Banks pengesedler, spesielt i perioden 1908 – 1987, da den forekom regelmessig, er et godt eksempel på at fabrikken fremstilte et helt særegent produkt – som hele Norges 1900-tallsbefolkning bokstavelig talt holdt i sine egne hender.

En betydelig del av arkivet omhandler produksjons- og arbeidsprosesser. Her finner vi mellom annet protokoller med innlimte vareprøver (senere pakker, en prøve av hver produserte kvalitet for hver dag) og styrkeprøver av papir. Også de såkalte «hollenderrapportene», det vil si maskinrapporter, er interessante eksempler på en forgangen papirfremstillingsmetode, for lengst erstattet av mer effektiv teknologi.

I forbindelse med papirfabrikkens virksomhet er «Hovedbøker for verftets arbeidere», som omhandler perioden 1837-1948 og 1854-1860 spesielt interessante. Protokollene inneholder mellom annet navn på papirfabrikkens arbeidere, hvilke arbeidsoppgaver de hadde, hva de tjente, og hvordan lønnen ble tatt ut – kontanter eller naturalia – og (eventuelt) hvilken type naturalia. Hovedbøkene er en uunnværlig kilde for undersøkelser på fabrikkens arbeidsstokk. Protokollene fulgte hver arbeider personlig gjennom hele arbeidskarriæren, og gir således et unikt innblikk i mange aspekter ved arbeids- og samfunnsforholdene ved Alvøens Papirfabrik A/S.

Blant andre arkivalier finnes kopibøker, journaler, sakarkiv, regnskap, ordrebøker og protokoller som omhandler varer inn- og ut. Til dette kommer dagbøker, personlig korrespondanse, og oversikter på ulike forhold, slik som utleide åkerstykker, matvarer- og oppskrifter, beholdningslister, m.m.

Samlet gir materialet et svært interessant og mangefasettert innblikk i industrifremvekst og samfunnsstruktur i 18- og 1900-tallets Norge. Papirfabrikkens virksomhet, med tilstøtende foretak og institusjoner, er usedvanlig godt dokumentert og tjener som vitnesbyrd på et lokalsamfunn bygd opp rundt en bedrift i tidlig industriell tid. Arkivet representerer et unikt kildemateriale til mange av de mekanismer som virket i en slik kontekst, og har stor kunnskapsmessig overføringsverdi, da materialet kan tjene som komparativt grunnlag for undersøkelser av lokalsamfunn andre steder i landet.

Det er stengt for kommentarer.